Linda Totlandsdal

Noen ganger trenger du ikkje råd.
Du trenger å bli forstått. ❤️

Når me har det vanskelig, er det ofte mange rundt oss som gjerne vil hjelpe.
Dei kommer med råd.
Forslag.
Løsninger.
Forteller hva dei sjøl ville gjort.
Og det er som regel godt meint.
Men noen ganger er det ikkje det me trenger.
Noen ganger trenger me bare eit menneske som klarer å være der sammen med oss.
Som lytter uten å avbryte.
Som ikkje skynder seg med å finne ei løsning.
Som tåler tårene, sinnet, usikkerheten eller stillheten.
Ein som ikkje prøver å overbevise deg om at du burde føle annerledes.

For det er noe heilt eget som kan skje når du opplever:
«Her trenger eg ikkje forklare eller forsvare meg.
Her får eg lov til å være akkurat der eg er.»
Da kan kroppen begynne å roe seg litt.
Du kan kanskje våge å kjenne etter hva som faktisk skjer på innsiden, i stedet for å bruke all energien på å holde det sammen.
Og når du føler deg trygg nok til å være ærlig med det som er vanskelig, kan det også bli lettere å forstå deg sjøl.
For noen ganger er ikkje det viktigste å få det perfekte rådet.
Noen ganger er det å bli sett, hørt og forstått som gjør at noe begynner å løsne. 🌿

Har du noen gang kjent hvor stor forskjell det gjør å møte eit menneske som virkelig lytter? ❤️

Du trenger ikkje fikse alt du føler ❤️

Me er så vant til å ville gjere noe med det som er ubehagelig.
Få vekk uroen.
Stoppe tårene.
Tenke positivt.
Ta oss sammen.
Finne ei forklaring.
Men følelser trenger ikkje alltid ei løsning.
Noen ganger trenger dei bare å bli lagt merke til.
At du stopper litt opp og kjenner:
Dette gjorde vondt.
Dette blei for mykje for meg.
Her blei eg redd.
Dette gjorde meg sint.
Dette savner eg.
Uten å fortelle deg sjøl at du overdriver.
Uten å sammenligne deg med andre.
Uten å skynde deg videre.
For når me har lært å skyve bort følelsene våre, kan det etter kvart bli vanskelig å vite kva me egentlig trenger.
Kanskje du sier ja når du egentlig mener nei.
Holder ut når du egentlig trenger ein pause.
Blir værende i noe som ikkje er godt for deg.
Eller kjenner uro uten å forstå hva den prøver å fortelle deg.

Å bli kjent med følelsane sine handler ikkje om å grave seg ned i dei.
Det handler om å våge å lytte litt meir til seg sjøl. 🌿
Og noen ganger kan ein enkel setning være nok:
«Det gir meining at eg føler det sånn.» ❤️
Ikkje fordi følelsen skal bestemme alt du gjer.
Men fordi også denne delen av deg fortjener å bli møtt.

Hva skjer i deg når du møter følelsane dine med nysgjerrighet i stedet for å prøve å få dei vekk?

Det krever ikkje at du er «flink med følelser» for å begynne å jobbe med dei. ❤️

For noen kan det å åpne opp om det som er vanskelig kjennes uvant, sårbart eller rett og slett litt skummelt.
Derfor betyr tryggheten i rommet så mykje.

Alex beskriver opplevelsen sin slik:
«Jeg ble veldig overraska og imponert over hvor virkningsfull metoden Linda bruker er, at den kunne ha så stor effekt på så få sesjoner.
Linda skaper i tillegg et veldig trygt rom man kan kjenne på vanskelige følelser i.
Som mann er det ikke alltid like lett å jobbe med sånt, men hun gjør det lett og lite skummelt å tørre å kjenne på det som er.
Kan varmt anbefales!

Alex, 36 år»

Tusen takk for tilliten, Alex ❤️
Det betyr mykje for meg å få skape eit rom der det går an å være ærlig, kjenne etter og ta ting i sitt eige tempo.

Du trenger ikkje være flink til å snakke om følelser for å begynne å kjenne på dei. ❤️

Noen mennesker har lett for å sette ord på kva dei kjenner.
Andre har kanskje brukt store deler av livet på å ikkje kjenne så mykje etter.
Ein lærer seg å stå i det.
Bite tennene sammen.
Ordne opp sjøl.
Gå vidare.
Kanskje har du til og med lært at det er best å ikkje vise for mykje.
Ikkje være for sårbar.
Ikkje gjere ting større enn dei er.
Ikkje belasta andre med det som skjer på innsida.
Og det kan fungera lenge.
Heilt til kroppen begynner å sei ifra.
Relasjonane vert vanskeligare.
Sinne, uro eller irritasjon dukker opp.
Eller du bare kjenner at noe ikkje stemmer, uten heilt å vite hva det er.
Da kan spørsmålet «Hva føler du?» nesten føles umulig å svare på.
Og det er heilt greit å starte der. 🌿

Du trenger ikkje komme inn i terapi og vite hva du skal sei.
Du trenger ikkje kunne forklare alt.
Og du trenger heller ikkje presse fram følelser du ikkje er klar for.

For meg handler det mykje meir om å skape nok tryggheit til at du etter kvart kan begynne å legge merke til:
Hva skjer i meg akkurat nå?
Hvor kjenner eg det i kroppen?
Hva trenger eg?
Noen ganger begynner det ganske forsiktig.
Men når me våger å kjenne litt meir etter, kan me også begynne å forstå oss sjøl på ein heilt annen måte.
Å kjenne på følelsane sine er ikkje svakhet.
Det kan faktisk kreve ganske mykje mot. ❤️

Du trenger ikkje gjere deg fortjent til å være viktig. ❤️

Mange av oss har lært å måle vår eigen verdi i det me får til.
I hvor flinke me er.
Hvor mykje me stiller opp.
Hvor mykje me tåler.
Hvor nyttige me er for andre.
Og kanskje kjenner du deg ekstra verdifull når noen trenger deg.
Når du får ros.
Når du presterer.
Når du klarer å holde alt sammen.
Men kva skjer dei dagene du ikkje orker?
Når du ikkje får til alt.
Når du må sei nei.
Når du trenger hjelp sjøl.
Når du bare… er.
Er du mindre verdifull da?
Nei. ❤️

Verdien din forsvinner ikkje fordi du har ein dårlig dag.
Fordi noen ikkje velger deg.
Fordi du gjer ein feil.
Eller fordi du ikkje klarer å være alt for alle.
Du trenger heller ikkje bli ein «bedre versjon» av deg sjøl før du fortjener omsorg, respekt og kjærlighet.
Kanskje ein viktig del av sjølvutvikling nettopp handler om å begynne å sjå:
Eg har verdi også når eg ikkje presterer.
Eg er viktig også når eg ikkje gjer noe for andre.
Eg fortjener å ta plass i mitt eige liv.

Det kan høres enkelt ut.
Men for mange er det ein heilt ny måte å møte seg sjøl på.



Kva om du begynte å behandle deg sjøl som ein person som allerede er verdifull? ❤️

Når ein har prøvd mykje, forstått mykje og jobbet mykje med seg sjøl.
Men fortsatt kjenner at ein står fast. ❤️

«Å begynne i eq-terapi hos Linda var helt riktig valg for meg og jeg er utrolig takknemlig for den flotte og fantastiske støtten jeg fått hos Linda!
Jeg hadde tidligere lest mye om relasjoner, metoder, teknikker og ulike teorier om å jobbe med seg selv og har alltid vært interessert i psykologi, atferdsteorier og sosiologi for å nevne noen. Jeg har i tillegg gått i samtale hos flere ulike typer behandlere og fått støtte og hjelp delvis, og har komt meg ett godt stykke på veien allerede. Men kom meg liksom ikke videre og følte at jeg stod fast uten å vite hvordan jeg skulle ta meg videre.
Men når jeg begynte hos Linda så skjedde noe fantastisk og allerede etter første terapien var det som at jeg fikk frigjort plass innom meg og låst opp masse energi som hadde satt seg fast.
Det i tillegg til at Linda er fantastisk til å støtte, ta mot alle følelser som måtte komme og at hun alltid er sprudlende, positiv og har troen på en uansett var akkurat det jeg trengte for å få ballen i rullning på nytt å komme meg videre.
I dag mår jeg mye bedre, jeg vet at jeg er viktig og verdifull og at jeg fortjener alle de gode tingene jeg kan tenke meg. Og det endrer spilleplanen totalt.
Så stort takk til deg Linda for at du gjør det du gjør og at du er den du er!»

– Kvinne i 30 årene

Du veit kanskje allerede hvorfor du har det sånn.
Men det betyr ikkje nødvendigvis at du veit hvordan du skal komme deg vidare. ❤️

Du har kanskje lest bøker.
Hørt podkaster.
Fulgt kontoer om psykologi, relasjoner og selvutvikling.
Kanskje har du til og med gått i terapi tidligare.
Du kjenner igjen mønstrene dine.
Du veit hvorfor du reagerer som du gjer.
Du kan kanskje til og med forklare hvor det kjem fra.

Likevel skjer det samme igjen.
Du tilpasser deg når du egentlig ønsker å sette ei grense.
Du overtenker.
Du søker bekreftelse.
Du havner i dei samme relasjonelle mønstrene.
Eller du kjenner at du forstår så mykje, men fortsatt ikkje kjem videre.
Det kan være utrolig frustrerende.

For me kan forstå mykje med hodet uten at følelsane og kroppen nødvendigvis har fått være med på den samme reisen.
Og det er ofte der eg opplever at noe begynner å løsne.
Ikkje når me får enda ei forklaring på hvorfor me er som me er.
Men når me tør å stoppe opp og kjenne på det som ligger under.
Følelsene me kanskje har skjøvet bort.
Behovene me har lært oss å overse.
Og gamle sannheter om oss sjøl som me har båret med oss så lenge at dei nesten kjennes sanne.

For innsikt er viktig.
Men noen ganger trenger me meir enn å forstå.
Me trenger å oppleve noe annerledes. ❤️
Og kanskje er det nettopp da forandringen kan begynne å kjennes, ikkje berre forstås.

Har du noen gang kjent at du forstår mønstrene dine veldig godt, men likevel havner tilbake i dei?

Du trenger ikkje alltid å vite hva neste steg er. ❤️

Me er så vant til å skulle finne svara.
Forstå hvorfor me føler som me gjer.
Finne ut hva me skal gjera.
Ta den riktige avgjørelsen.
Ha ein plan for veien vidare.

Men noen ganger trenger me faktisk ikkje fleire svar.
Noen ganger trenger me å stoppe litt opp.
Kjenne etter.
Være der me er, uten å skulle fikse eller forandre noe med ein gang.

For livet går ikkje alltid i ei rett linje.
Noen perioder handlar om å gå framover.
Andre handler om å stå litt stille.
Og kanskje er ikkje det å stå stille det samme som å sitte fast.

Kanskje er det akkurat der me får tid til å kjenne etter:
Hva trenger eg egentlig nå?
Ikkje hva andre forventer.
Ikkje hva eg burde.
Men hva eg trenger. ❤️

Det er kanskje eit spørsmål fleire av oss kunne hatt godt av å stille oss litt oftere.
Hva trenger du akkurat nå?

«Det var utrolig oppklarende for meg hvordan noen hendelser som jeg har ansett som lite betydningsfulle allikevel har preget så mye av livet mitt.» ❤️

På tirsdag skreiv eg om at det ikkje trenger å ha vært dramatisk for at det skal ha satt spor.
Noen ganger oppdager me først som voksne sammenhengen mellom det me opplevde tidligare i livet, og måten me reagerer, føler og møter oss sjøl og andre på i dag.

Ingunn beskriver dette så fint i anbefalingen sin:

«Jeg har hatt noen terapitimer med Linda. Jeg kjente ikke til EQ-terapi og visste ikke hva jeg skulle forvente, men Linda skapte umiddelbart et trygt rom der jeg kunne slappe av og ikke kjenne på angst for å prestere noe som jeg kanskje var redd for i forkant.
Det var helt fantastisk hvordan Linda fikk meg til å kjenne på ting i kroppen og knytte det opp mot lignende følelser og hendelser som hadde skjedd i barne- og ungdomstiden.
Det var utrolig oppklarende for meg hvordan noen hendelser som jeg har ansett som lite betydningsfulle allikevel har preget så mye av livet mitt.
Jeg anbefaler Linda på det varmeste, hun fikk meg til å utforske meg selv på en trygg og rolig måte. Om jeg mistet litt fotfeste og følelsene tok litt av så var jeg alltid trygg på at Linda ikke slapp meg av gårde før hun visste at jeg var på beina igjen.

Inngunn Burud»
❤️

Det er nettopp noe av det eg synes er så verdifullt med dette arbeidet.
Ikkje å grave i fortida bare for å grave.
Men å forstå sammenhenger.
For når me begynner å forstå hvorfor noe treffer oss så sterkt, hvorfor me reagerer som me gjer, eller hvorfor dei samme mønstrene dukker opp igjen og igjen, kan me også begynne å møte oss sjøl på ein annen måte.
Med meir forståelse.
Meir omsorg.
Og ofte mykje mindre dømming. 🌿

Tusen takk for tilliten og for at eg får dele orda dine. ❤️

Det trenger ikkje ha vært dramatisk for at det skal ha satt spor. ❤️

Mange eg møter sier:
«Eg hadde jo egentlig ein ganske vanlig barndom.»
«Det var ikkje så ille.»
«Andre har opplevd mykje verre enn meg.»
Og kanskje stemmer det.
Men det betyr ikkje nødvendigvis at alt du opplevde, var lett for deg.

For det er ikkje alltid dei store, dramatiske hendelsene som setter dei dypeste spora.
Noen ganger handler det om dei små tinga som skjedde igjen og igjen.
At du ikkje blei møtt når du var lei deg.
At du lærte at det var tryggast å være flink og grei.
At du måtte tilpassa deg stemninga rundt deg.
At du blei erta, avvist eller sammenligna.
At følelsane dine blei bagatellisert.
Eller at du ganske enkelt blei aleine med ting som var vanskelig for deg.

Som barn har me ikkje alltid ord for det me kjenner.
Me bare tilpasser oss.
Og strategiene som ein gang hjalp oss, kan følge med vidare inn i voksenlivet.
Kanskje du fortsatt unngår konflikt.
Har vanskelig for å sette grenser.
Tar veldig mykje ansvar for andre.
Blir sterkt påvirka av kritikk eller avvisning.
Eller kjenner at du må prestere for å føle deg god nok.
Da er det lett å tenke:
«Hvorfor reagerer eg så sterkt på dette?»
Men ofte gir reaksjonene meir mening når me begynner å forstå historia bak dei. 🌿

Det handler ikkje om å leite etter noen å skylde på.
Og det handler heller ikkje om å gjere barndommen verre enn den var.
Det handler om å bli nysgjerrig på deg sjøl.
På hva du lærte.
Hva du trengte.
Hva du kanskje ikkje fekk nok av.
Og kva du fortsatt bærer med deg i dag.

For når du forstår hvorfor du reagerer som du gjer, kan det også bli lettare å møte deg sjøl på ein ny måte. ❤️
Det trenger ikkje ha vært dramatisk for at det skal ha vært viktig.